Rus og traumer
Skrevet av Roger Karlsen og Siv Karin Breien Johansen
En av de vanligste konsekvensene for mennesker som har opplevd traumer, er reguleringsvansker. Og rusmidler er "perfekt" for selvregulering. En rask «justering», og vips. Traumatiske hendelser kan være så mangt, men det innebærer å oppleve en situasjon som overgår den enkeltes mestringsevne og toleransevindu. Traumer utløser en rekke forskjellige stressreaksjoner som kan gi fysiske-, mentale-, og følelsesmessige symptomer. Når dette vedvarer over tid, utvikles det som kalles posttraumatisk stresslidelse – PTSD.
To typer traumer
I psykologien og utviklingspsykologien skilles det mellom type I-, og type II-traumer. Type I er enkeltstående hendelser og situasjoner som oppstår brått og uventet, som for eksempel ulykker, naturkatastrofer og dødsfall. Type II-traumer, som gjerne refereres til som komplekse traumer, er traumatiske situasjoner og hendelser som repeteres over tid, ofte av en nærstående tillitsperson. Eksempelvis kan dette dreie seg om fysisk vold, seksuelle overgrep, følelsesmessig deprivasjon eller psykisk terror for å nevne noe.
Når en kvinne kommer inn på Arken er hun ofte stresset. Det sier seg selv. Det å bli rusfri og havne på en heldøgnsinstitusjon er stressende nok i seg selv. I tillegg har hun kanskje levd i forhold med voldelige menn, hun har en livshistorie som kanskje bærer preg av mobbing, psykiske lidelser, seksuelle overgrep, prostitusjon og andre typer traumer.
Rus - et effektivt fortrengningsmiddel
Rusmidler kan være et verktøy for å holde ubehagelige følelser og minner på avstand, og er et effektivt fortrengningsmiddel. Når rusen forsvinner eller fjernes vil ofte traumatiske minner komme tilbake – gjerne sterkere enn før – og vi på Arken jobber mye med stabilisering gjennom å støtte, lytte og anerkjenner. Vi viderehenviser også til traumebehandling etter rusbehandlingen når det er et behov. Noen har behov for å bearbeide traumer parallelt med rusbehandlingen, mens andre trenger en stabil rusfrihet over tid før de er klare til å prosessere sine opplevelser.
Heve livskvalitet og selvfølelse
Traumer og rus påvirker de fleste delene av jeget. Det berører blant annet områdene tillit/mistillit, sunn skam kontra giftig skam, nærhet/intimitet kontra intensitet, tilknytning/tilhørighet, isolasjon, følelsesmessig «nummenhet», og affekt- og følelsesregulering. Mange deler av behandlingen på Arken sentreres rundt jobben med å heve kvinnenes livskvalitet og selvfølelse. Her er noen av traumenes konsekvenser som vi jobber med å stabilisere her på Arken:
- Å ikke føle seg sett og bekreftet
- Å ikke føle seg trygg/aldri kunne slappe av
- Å oppleve uforutsigbarhet
- Å bli brukt av (den) voksne for å tilfredsstille dennes behov
- Å ikke få være barn/å måtte påta seg omsorgsoppgaver som en ikke er moden for
- Å oppleve at det ikke er samsvar mellom det som blir sagt og det som blir gjort
- Å måtte holde ting som skjer i hjemmet hemmelig for omverdenen
- Å ikke få støtte til å stole på egne sanser, følelser og tilstedeværelse
Hva sier forskningen?
Utviklingspsykologien og nevropsykologien har mye forskning på dette temaet. Det som er mest relevant for rusbehandling er at de områdene som berøres mest i hjernen ved en avhengighetsutvikling, er noen av de samme som berøres ved traumer. Dette er blant annet knyttet til følelsesmessig hukommelse, motivasjon og belønning, og finnes i den delen av hjernen som heter amygdala. Rus er veldig forenklet og kort sagt en form for selvmedisineringsstrategi av ubearbeidede traumer, inntil avhengigheten utvikler seg og skaper nye traumer i seg selv.
Her er de vanligste utfordringene og problemene for mennesker som er utsatt for traumer:
- Regulering av følelser og selvregulering:
Kvinnene på Arken kan ha raske og hyppige omskiftninger av følelsesmessig art, noe som de er vant til å dempe med rus. De kan oppleve problemer med å roe seg ned uten kjemisk hjelp, eller motsatsen – at de er apatiske og ikke har ork i det hele tatt. De kan oppleve periodevis eller vedvarende nedstemthet, angst og depresjoner. De kan ha søvnforstyrrelser, spiseproblemer og besvær med fordøyelse og mage/tarm. De kan drive med selvskading. De har kryssavhengigheter. De kan reagere sterkt på lyder, lukter, smaker og syn av ting. De kan ha store triggere relatert til deres livshistorie. - Oppmerksomhetsvansker og atferdsregulering:
Kvinnene på Arken kan ha en sensitiv oppmerksomhet som er vant til å føle seg truet på en eller annen måte. De er på vakt. De kan feiltolke sosiale situasjoner og har ofte mye sosial usikkerhet og dårlig selvfølelse. Det er oftere enklere å projisere egne dårlige følelser på andre, enn å vise seg sårbar, i alle fall i starten av oppholdet. De bruker derfor ofte masker eller roller de kan. De sliter med spontane handlinger og impulsivitet uten å tenke over konsekvensene av handlingene sine. De har ofte mistillit til andre mennesker – og kanskje særskilt til menn. De har dysfunksjonelle metoder for å trøste og støtte både seg selv og andre. - Sosial og følelsesmessig fungering:
Kvinnene på Arken sliter ofte med skam, skyld, sinne, sorg, ensomhet, utenforskap, frykt og lav selvfølelse. De har ofte relasjonelle tilknytningsproblemer og vansker med å stole på andre. De kan søke intimitet og bekreftelse med andre gjennom seksualisert atferd. De kan ha vansker med å identifisere og sette ord på enkelte følelser, og å vise dem til andre.
Tar tid
De fleste av kvinnene som kommer inn på Arken strever i sine liv, og det er ikke alltid lett å forstå hva som skjer og hvorfor, verken for dem selv eller andre. Kvinnene som kommer hit for rusavhengighet beskriver ofte et komplekst og sammensatt bilde som innehar mange forskjellige symptomer, i tillegg til utredninger og behandlinger de har vært i fra før. Rus kan både kamuflere og forsterke symptomer på psykiske lidelser, og det kan være vanskelig å avdekke eller vite årsaksforholdene til symptomene. Dette gjør presis diagnostisering vanskelig, og komorbiditet – eller dobbeltdiagnoser – enda vanskeligere.
Heldigvis er et vanlig behandlingsforløp på Arken fortsatt 9 måneder, og vi finner som regel ut av dette i samarbeid med kvinnen som er innlagt til behandling her. Å prosessere et liv som har inneholdt både rus og traumer tar tid.
Double trouble
Kombinasjonen av traume- og rusproblematikk bidrar som regel til en forstyrrelse i kontakt med egne følelser. Dette er noe vi jobber mye med på Arken. Forenklet kan vi si at avhengighetslidelse er en form for følelsessykdom, fordi en ubalansert hjerne tar «autopilotvalg» basert på fjerning av ubehag. Komplekse traumer bidrar til dysfunksjonelle overlevelsesstrategier, og rusbruk bidrar til et ustabilt følelsesliv. Vi snakker altså double trouble.
Vi jobber primært med avhengigheten, men vi synliggjør traumer og deprivasjon. Vi jobber med kausaliteten – altså årsak/virkning – og anerkjenner og aksepterer det.
Hva menes med benektelse?
Slik fungerer benektelse
«Narkoman? Haha! Nei, jeg tar bare medisiner for uro og angst»
«Alkoholiker, jeg? Nei, mange drikker mye mer enn meg. Jeg blir aldri full blant folk.»
Benektelse er en psykisk forsvarsmekanisme alle mennesker har. Det er i utgangspunktet en mestringsstrategi som har som hovedfunksjon å holde ubehag unna.
Vi benekter når virkeligheten blir for vanskelig å ta inn over seg, for eksempel ved sykdom, dødsfall og traumatiske opplevelser. Vi benekter virkeligheten slik den er, for å slippe å kjenne på skyld og skam – og for å slippe å ta ansvar. Vi benekter for å flykte fra smerte eller andre ubehagelige følelser.
På den måten fungerer benektelsen. Helt til sannheten innhenter oss.
En rusavhengig kvinne i benektelse
Kvinnene på Arken har som regel et helt arsenal av forsvarsmekanismer knyttet til sin avhengighet, og de benekter omfanget av problemet på mange forskjellige måter. For den nære kretsen til en rusavhengig kvinne, er det som regel helt innlysende at hun har et større problem enn hun vil innse selv. Samtidig har som regel erkjennelsene omkring avhengighetens virkelighet truffet henne på en slik måte at hun også har begynt å søke hjelp.
Når kvinnen blir en del av behandlingsmiljøet på Arken, starter en prosess. De første terapeutiske oppgavene en pasient får handler om å bryte benektelsen. Det er helt nødvendig for å komme videre i behandlingen – fordi du kan ikke løse et problem du ikke erkjenner.
Benektelse i mange former
Benektelse arter seg på mange forskjellige måter. Det er viktig å kjenne den igjen for å identifisere den. Her er noen av de formene for benektelse som vi møter hos våre kvinner den første tiden etter inntak til Kvinnekollektivet Arken.
1. «Vanlig» benektelse
Å påstå at noe ikke er som det faktisk er, for eksempel at avhengigheten ikke er et problem, til tross for alle tydelige indikasjoner på det motsatte, og at det også blir oppfattet slik av andre. Konsekvensene av avhengigheten er ofte blitt for vanskelige å ta inn over deg.
2. Minimering
Å innrømme at det er et problem, men uttrykke det slik at det virker mindre alvorlig enn det i virkeligheten er. «Det er ikke så galt som det ser ut». «Jeg bruker i hvert fall ikke sprøyter». «Jeg drikker ikke på morgenen, og jeg drikker ikke sprit». «Jeg har aldri vært i Brugata».
3. Projisering
Å skylde på noe eller noen. Å benekte ansvaret for bestemte atferds- og tankemønstre på en slik måte at selve handlingen benektes ikke, men årsaken settes utenfor ens eget ansvarsområde. «Jeg møtte Espen. Han hadde rusmidler. Derfor gikk det som det gikk».
4. Rasjonalisering
Å benytte seg av alibi, unnskyldninger, rettferdiggjøring og andre forklaringer, enten bevisst eller ubevisst. Dette gir en tilsynelatende gyldig og forståelig grunn til oppførselen avhengigheten fører med seg. Atferden blir ikke benektet, men det blir gitt en plausibel og usann forklaring som høres mer eller mindre fornuftig ut. «Jeg er rød i øynene fordi jeg er allergisk». «Jeg er litt sløv fordi jeg sover dårlig». «Jeg drikker bare dyre viner og sjampanje, derfor kan jeg ikke være alkoholiker».
5. Intellektualisering
Å holde følelser på avstand ved å snakke om personlige ting eller avhengighetsproblemet på et nivå av generalisering, teoretisering og intellektualisering. «Man kan drikke fire enheter før man mister kontrollen». «Du tenker at du har alt på stell, men så viste det seg at du tok feil». «For mange er det slik, derfor er det sånn for meg også».
6. Avledning
Å skifte samtaleemne ofte, gjerne for å unngå ubehagelige temaer, som for eksempel konsekvensene av avhengighetslidelsen.
7. Fiendtlighet
Angrep er det beste forsvar. Å bli irritert eller sint når bestemte temaer tas opp. Dette er veldig effektivt, og motparten gir seg ofte.
Er benektelse løgn?
Benektelse i sine ulike former handler ikke nødvendigvis om veloverveid løgn, planlagt bedrag eller manipulasjon. Den forekommer automatisk, og henger sammen med de strukturelle endringene i hjernen som utvikles i løpet av en avhengighetsutvikling, samtidig som det er en helt naturlig ubevisst psykisk forsvarsmekanisme.
Benektelsen er på mange måter den mentale besettelsens beste venn. Etter hvert som avhengigheten utvikler seg, blir benektelsen gjerne mer og mer gjennomtrengende og dypere. Den blir progressivt vanskeligere å trenge igjennom etter hvert som den avhengiges problemer blir flere og mer og mer uhåndterlige.
Ofte er benektelsen også knyttet til ren forvirring. I mange tilfeller har ikke en kvinne på Arken selv oversikt over hva som er sant i forhold til rusmønstre og konsekvensene av rusmisbruket. Benektelsen forvrenger selvoppfattelsen og begrenser dømmekraften, og dette resulterer igjen i diverse former for selvbedrag og upresis selvbevissthet.
Derfor trenger mange hjelp til å bryte benektelsen.