Slik fungerer benektelse

«Narkoman? Haha! Nei, jeg tar bare medisiner for uro og angst»
«Alkoholiker, jeg? Nei, mange drikker mye mer enn meg. Jeg blir aldri full blant folk.»

Benektelse er en psykisk forsvarsmekanisme alle mennesker har. Det er i utgangspunktet en mestringsstrategi som har som hovedfunksjon å holde ubehag unna.

Vi benekter når virkeligheten blir for vanskelig å ta inn over seg, for eksempel ved sykdom, dødsfall og traumatiske opplevelser. Vi benekter virkeligheten slik den er, for å slippe å kjenne på skyld og skam – og for å slippe å ta ansvar. Vi benekter for å flykte fra smerte eller andre ubehagelige følelser.
På den måten fungerer benektelsen. Helt til sannheten innhenter oss.

En rusavhengig kvinne i benektelse
Kvinnene på Arken har som regel et helt arsenal av forsvarsmekanismer knyttet til sin avhengighet, og de benekter omfanget av problemet på mange forskjellige måter. For den nære kretsen til en rusavhengig kvinne, er det som regel helt innlysende at hun har et større problem enn hun vil innse selv. Samtidig har som regel erkjennelsene omkring avhengighetens virkelighet truffet henne på en slik måte at hun også har begynt å søke hjelp.

Når kvinnen blir en del av behandlingsmiljøet på Arken, starter en prosess. De første terapeutiske oppgavene en pasient får handler om å bryte benektelsen. Det er helt nødvendig for å komme videre i behandlingen – fordi du kan ikke løse et problem du ikke erkjenner.

Benektelse i mange former
Benektelse arter seg på mange forskjellige måter. Det er viktig å kjenne den igjen for å identifisere den. Her er noen av de formene for benektelse som vi møter hos våre kvinner den første tiden etter inntak til Kvinnekollektivet Arken.

1. «Vanlig» benektelse

Å påstå at noe ikke er som det faktisk er, for eksempel at avhengigheten ikke er et problem, til tross for alle tydelige indikasjoner på det motsatte, og at det også blir oppfattet slik av andre. Konsekvensene av avhengigheten er ofte blitt for vanskelige å ta inn over deg.

2. Minimering

Å innrømme at det er et problem, men uttrykke det slik at det virker mindre alvorlig enn det i virkeligheten er. «Det er ikke så galt som det ser ut». «Jeg bruker i hvert fall ikke sprøyter». «Jeg drikker ikke på morgenen, og jeg drikker ikke sprit». «Jeg har aldri vært i Brugata».

3. Projisering

Å skylde på noe eller noen. Å benekte ansvaret for bestemte atferds- og tankemønstre på en slik måte at selve handlingen benektes ikke, men årsaken settes utenfor ens eget ansvarsområde. «Jeg møtte Espen. Han hadde rusmidler. Derfor gikk det som det gikk».

4. Rasjonalisering

Å benytte seg av alibi, unnskyldninger, rettferdiggjøring og andre forklaringer, enten bevisst eller ubevisst. Dette gir en tilsynelatende gyldig og forståelig grunn til oppførselen avhengigheten fører med seg. Atferden blir ikke benektet, men det blir gitt en plausibel og usann forklaring som høres mer eller mindre fornuftig ut. «Jeg er rød i øynene fordi jeg er allergisk». «Jeg er litt sløv fordi jeg sover dårlig». «Jeg drikker bare dyre viner og sjampanje, derfor kan jeg ikke være alkoholiker».

5. Intellektualisering

Å holde følelser på avstand ved å snakke om personlige ting eller avhengighetsproblemet på et nivå av generalisering, teoretisering og intellektualisering. «Man kan drikke fire enheter før man mister kontrollen». «Du tenker at du har alt på stell, men så viste det seg at du tok feil». «For mange er det slik, derfor er det sånn for meg også».

6. Avledning

Å skifte samtaleemne ofte, gjerne for å unngå ubehagelige temaer, som for eksempel konsekvensene av avhengighetslidelsen.

7. Fiendtlighet

Angrep er det beste forsvar. Å bli irritert eller sint når bestemte temaer tas opp. Dette er veldig effektivt, og motparten gir seg ofte.

Er benektelse løgn?

Benektelse i sine ulike former handler ikke nødvendigvis om veloverveid løgn, planlagt bedrag eller manipulasjon. Den forekommer automatisk, og henger sammen med de strukturelle endringene i hjernen som utvikles i løpet av en avhengighetsutvikling, samtidig som det er en helt naturlig ubevisst psykisk forsvarsmekanisme.

Benektelsen er på mange måter den mentale besettelsens beste venn. Etter hvert som avhengigheten utvikler seg, blir benektelsen gjerne mer og mer gjennomtrengende og dypere. Den blir progressivt vanskeligere å trenge igjennom etter hvert som den avhengiges problemer blir flere og mer og mer uhåndterlige.

Ofte er benektelsen også knyttet til ren forvirring. I mange tilfeller har ikke en kvinne på Arken selv oversikt over hva som er sant i forhold til rusmønstre og konsekvensene av rusmisbruket. Benektelsen forvrenger selvoppfattelsen og begrenser dømmekraften, og dette resulterer igjen i diverse former for selvbedrag og upresis selvbevissthet.

Derfor trenger mange hjelp til å bryte benektelsen.